I februar sendte solen de deiligste varme stråler gjennom stuevinduet mitt. Der satt jeg i en haug av frøposer, planer og tegninger for kjøkkenhagen. Hva skal sås her og der og sammen. Jeg hadde egentlig i år også bestemt med for at jeg ikke skulle kjøpe noe særlig med frø. Jeg skulle ikke bruke mye tid på kjøkkenhagen siden vi hadde så mange andre prosjekter. Men så skinte solen og jeg kjente våren nærmet seg. Hodet fyltes med gode ideer og kreative tanker. Det hadde jeg ikke trodd da jeg satt å stirret ut i mørket i januar. Så kom ideen; jeg skal bli bestevenn med ugresset! En gang var jo mye av ugresset nytteplanter som ble sådd. Jeg skulle bruke ugresset for alt det var verdt. For det første måtte jeg slutte å kalle det ugress, vi var jo ikke lenger uvenner. Nå var det løvetann, skallerkål, groblad, vassarve, kveke og brennesle. Nå var vi på fornavn og jeg hilset dem alle velkommen når våren virkelig kom. Jeg tok med barna og laget ugressmiddag. Kylling med skvallerkålpesto, brenneslesuppe og løvetannsalat. Mye smakte greit nok og ikke mer enn det. Men det var gøy å lage. Brenneslesuppe funker alltid. Oppskrift skal legges ut. Te ble laget at hestehov og ellers mye rart som vi fant. Med nok sukker smaker det jo greit. Vi høstet inn snacks til dyrene, til stor glede.
Men jeg skal si at gode venner på våren kan bli litt i meste laget i juli. Nå vokser mine gode venner over alle hauger og grønnkål og gulrot klarer så vidt å trekke luft i mellom. Jeg lover dem at i morgen skal jeg luke, bare det ikke blir så fint vær og stranda roper. I morgen…eller etter der…Men vi er langt fra uvenner. Vi snakker bare ikke så mye sammen nå i ferien. Hilser bare litt på når jeg plukker vakre kløverblomster til salaten eller drar med meg en neve vassarve til hønene. Men jeg nådde målet. Hagen er frodig, vakker og vill. Og aldri har jeg syntes at løvetann var vakker, før i år. Jeg skal være bestevenn med ugresset for all framtid. Mine venninner kan bare glede seg til jul. Da blir det bestevenn-te til allesmiley
Lykke til med luking eller ikke luking.